Thera Mjaaland (b. 1955)

 

As a woman it was not a matter of course when I decided to enter the still male-dominated arena of photography in Norway in the mid-1970s. I received my Diploma in Photography after 3 years at Bournemouth and Poole College of Art, UK, in 1980. Many of us, who had our photographic training from abroad, returned home with the ambition of getting photography recognised as art in Norway; something that today is taken for granted. My career started with ‘female’ or ‘woman’ in front of the classification as photographer. And it was high time when I happened to be the first female photographer exhibiting solo in Preus Photographic Museum in Horten in 1979. My photographic art work, which often has circled around questions about gender and identity, has been exhibited both in Norway and abroad. From 1996 I was Lecturer in Photography for three years, and served as Dean at the Department of Specialised Arts for two years at Bergen Academy of the Arts, Norway. In 2004, I got a Cand. Polit./MA-degree in Social Anthropology and in 2013 a PhD-degree in Gender and Development, both from the University of Bergen. Including still photography in my research, I have been concerned with methodological and epistemological issues linked to expanding the scope for the visual in anthropological knowledge production by drawing on experiences from photographic art practice. Currently, I have also taken up film-making. 

 

This series of self-portraits is part of an ongoing project that, in the form it has now, started off in 1984. They explore, in a visual sense, the subtle tipping-point for when a photographic portrait fares rejection as a “good”, or even sufficient, representation of a person. As photographic portraits they comment on the hard-lived belief that a ‘self’ can surface in a photograph. The question is also what it requires for the photographic image of a face to transcend its privateness and strike a core of collective imaginaries about personhood? 

​

 

Thera Mjaaland (f. 1955)

 

Som kvinne var det ikke en selvfølge at jeg valgte å innta den fortsatt mannsdominerte fotografarenaen i Norge på midten av 1970-tallet. Etter 3 år på Bournemouth and Poole College of Art i Storbritannia, kom jeg i 1980 tilbake med Diploma in Photography. Mange av oss som hadde tatt fotografiutdanning i utlandet kom hjem med ambisjoner om å bidra til at fotografi ble annerkjent som kunst i Norge; noe som blir tatt for gitt i dag. Min karriere started med benevnelsen ‘kvinne’ eller ‘kvinnelig’ foran klassifiseringen som fotograf. Og jeg ble den første kvinnelige fotografen som stilte ut separat i Preus Fotomuseum i 1979. Mine fotografiske arbeider som ofte har sirklet rundt spørsmål om kjønn og identitet, har vært stilt ut både i Norge og utlandet. Fra 1996 var jeg lektor i fotografi på Kunsthøgskolen i Bergen i 3 år, og dekan for Avdeling for Spesialisert Kunst samme sted i 2 år. I 2004 fikk jeg min Cand. Polit./MA-grad i sosialantropologi, og i 2013 en doktorgrad i Gender and Development, begge fra Universitetet i Bergen. Fotografi har også vært del av forkningsarbeidet mitt, hvor jeg har vært opptatt av metodologiske og epistemologiske spørsmål knyttet til å utvide hvordan det visuelle blir tenkt i en antropologisk forkningssammenheng ved å trekke på erfaringer fra fotografisk kunstpraksis. I det siste har jeg også begynt å lage film.

 

Selvportettene som presenteres her er del av et uavsluttet prosjekt som i den formen det har nå, strekker seg tilbake til 1984. De utforsker det visuelle balansepunktet for når et fotografisk portrett vil bli forkastet som en ‘god’ eller tilstrekkelig gjengivelse av en person. De kommenterer på forestillingen om at ‘selvet’ kan fremtre i et fotografi. Spørsmålet er også hva som skal til for at et fotografisk bilde av et ansikt overskrider det private og blir del av mere kollektive forstillinger om det å være menneske?

​

​

** Click on image to view its full size.